Stampeding to Sarteano: Norway

by Abby Whiteley (Norwegian translation by Jørgen Helgeland Stenløkk, with assistance from Kai Haugen Shaw)

Introduction

Quidditch first came to Norway the same time it arrived in other European countries, following the first Global Games in summer 2012. Since then, it has quietly proliferated, only sending small contingents to international tournaments. And yet quidditch in Norway demonstrated significant popularity at its national tournament, with 11 teams in attendance. Some of these teams were temporarily formed for the event, with organisers using the event to facilitate growth in the region. It is certain, though, that approximately six teams regularly train in the country. Norway has always impressed on an international level, with both OSI (formerly UiO) and NTNUI performing at a high level at EQC, creating high expectations for the Norwegian side at this tournament.

Logo of Norges Rumpledunkforbund, the Norwegian national governing body.

The squad

An asterisk at the end of a player’s name indicates that they are likely to be seeking alongside their primary position.

Keepers:

Kai Haugen Shaw (OSI Quidditch) – Vice-captain

Sylvain Hochedé* (NTNUI Rumpeldunk)

Chasers:

Elisabeth Ingeberg Jørstad (NTNUI Rumpeldunk) – Captain

Eline Aaen (London Unspeakables)

Guro Stenhammer Aanerød (NMBU Rumpeldunk)

Jon-André Brurberg (NTNUI Rumpeldunk)

Ondřej Hujňák (NTNUI Rumpeldunk)

Nico Kaarstad Kuijlen (OSI Quidditch)

Jakob Lenz (OSI Quidditch)

Nicolai Nossum (Westtown International Quidditch Crew)

Mikel Poisse (NTNUI Rumpeldunk)

Johanne Steinlien (OSI Quidditch)

Jørgen Helgeland Stenløkk (NTNUI Rumpeldunk)

Maja Ørsleie (NTNUI Rumpeldunk)

Beaters:

Stein Elgethun (Katta Rumpeldunk)

Amund Kulsrud Storruste* (OSI Quidditch)

Lisa Tietze (NTNUI Rumpeldunk)

The Leadership

Captain

Elisabeth Jørstad, one of the most talented chasers in Europe at the moment, is a hugely familiar face on the European scene. Ex-captain of NTNUI Rumpeldunk, which finished fifth at EQC after a stellar performance, and veteran of TeamUK 2014, the Radcliffe Chimeras, and the Mighty and Amazing Quercs, Jørstad brings a huge amount of experience and tactical knowledge to this team. Experienced in international play, unflappable under pressure, and an incredible player in her own right, the Norwegian side is lucky to have her on board.

Chaser Elisabeth Jørstad | Photo Courtesy of Skjalg Bohmer Vold / Khrono

Vice-captain

The current captain of OSI, Kai Haugen Shaw, will be standing alongside Jørstad in the leadership of Team Norway. Best known for his agile, fast play, and his impressive ginger beard, Shaw has consistently demonstrated excellence at the highest levels of play, both at EQC and Global Games 2014 (with TeamUK). He is accustomed to leading both on and off the pitch, and his confidence in leadership will supplement Jørstad well to help bring Norway to victory.

Commentary

Norway is one of the few countries capable of fielding a full squad of 21, yet opted for only 18. One player has had to drop out, giving Norway a total of 17 players. This is unlikely to be a disadvantage, as players of this level should have the mental and physical stamina to make up for this slender deficit. It is unusual for a national squad to take fewer than 21 players unless its hand is forced, so it is clear the Norwegian side is prioritising consistent quality of players over numbers. This could well work in its favour, especially given the well-known adage of quality over quantity consistently ringing true at tournaments throughout the year.

Norway consistently makes an impact on the international scene; although it only sent two teams to EQC, both OSI and NTNUI made the quarterfinals, with OSI losing to the eventual champions and NTNUI to an unfortunate snitch grab. Although Norway will no longer have the element of surprise, being one of the teams people expect to perform at a high level, it will nevertheless benefit from the majority of teams having limited experience with its style of play. Thirteen of the 17 players come from OSI and NTNUI, which will stabilise the squad and give the four additional players – all of whom hail from different teams – an established rhythm they can adapt. Many of the players are not household names in European quidditch – at least to the extent that Norway’s leadership is – but keeping the core of two high-performing teams from EQC will prepare Norway well for the challenges it will face, and will put its worthiest players on the map. Jørgen Helgeland Stenløkk and Amund Kulsrud Storruste played excellently as utility players at both the Tournoi International de la Violette and at EQC, and Lisa Tietze is an excellent beater who will have plenty of opportunities to prove herself here.

Keeper Jørgen Helgeland Stenløkk | Photo Courtesy of Amalia Bastos Photography

However, the loss of one of its experienced beaters, Anders Kulsrud Storruste, from an already rather small beater corps will be a significant blow to the squad, and the Norwegian beater lineup is now looking depleted. It is possible players who plan to chase will have to beat instead, which will put dispreferred pressure on chaser subs. Although at first this looks like a harsh blow to Norway’s chances, this country has proven time and time again that – despite seeming to be against the odds – the technical skill and athleticism of its players brings it victories assumed to be out of its grasp. It will not be an easy tournament for Norway, but this is a country with a history of demonstrating gritty play in spite of difficulties, and it should be treated with caution.

Prediction

It has always proven unwise to underestimate Norway, and it is likely to perform well here as it has done in the past. On the basis of the strength of the squad, the close-knit community, and the general level of athleticism Norway brings to the table, I would expect Norway to reach the semifinals. The slightly weakened state of the squad may hinder it from advancing any further – and it will be a hard drive for this slightly smaller squad against the top teams – but this lineup certainly has the talent to do Norway proud.

[Norwegian version]

Introduksjon

Rumpeldunk startet opp i Norge samtidig som resten av Europa, i etterkant av første Global Games sommeren 2012. Siden da har sporten stille spredt seg, og landet har kun sendt mindre tropper til internasjonale turneringer. På tross av dette har rumpeldunk vist stor nasjonal interesse  under norgesmesterskapet, hvor hele 11 lag deltok. Noen av disse lagene var midlertidig opprettet for turneringen, ettersom arrangørene benyttet turneringen til å skape interesse i landet. Det er imidlertid sikkert at rundt seks lag i Norge gjennomfører regelmessige treninger. Norge har altid imponert på internasjonalt nivå, da både OSI (tidligere UiO) og NTNUI holdt høyt nivå under EQC, noe som har ført til høye forventninger til Norge i den kommende turneringen.

Troppen

Apostrofen ved slutten av et navn indikerer at spilleren trolig kommer til å speide ved siden av hovedposisjonen sin.

Keepere:

Kai Haugen Shaw (OSI Quidditch) – Visekaptein

Sylvain Hochedé* (NTNUI Rumpeldunk)

Jagere:

Elisabeth Ingeberg Jørstad (NTNUI Rumpeldunk) – Kaptein

Eline Aaen (London Unspeakables)

Guro Stenhammer Aanerød (NMBU Rumpeldunk)

Jon-André Brurberg (NTNUI Rumpeldunk)

Ondřej Hujňák (NTNUI Rumpeldunk)

Nico Kaarstad Kuijlen (OSI Quidditch)

Jakob Lenz (OSI Quidditch)

Nicolai Nossum (Westtown International Quidditch Crew)

Mikel Poisse (NTNUI Rumpeldunk)

Johanne Steinlien (OSI Quidditch)

Jørgen Helgeland Stenløkk (NTNUI Rumpeldunk)

Maja Ørsleie (NTNUI Rumpeldunk)

Knakkere:

Stein Elgethun (Katta Rumpeldunk)

Amund Kulsrud Storruste* (OSI Quidditch)

Lisa Tietze (NTNUI Rumpeldunk)

Ledelsen

Kaptein

Elisabeth Jørstad, er en av de mest talentfulle jagerene i Europa for øyeblikket, og er et godt kjent fjes i det europeiske rumpeldunkmiljøet. Som tidligere kaptein for NTNUI Rumpeldunk, som kom på femteplass under EQC etter en fantastisk prestasjon, og som en veteran fra det britiske landslaget, Oxford Chimeras og The Mighty And Amazing Quercs, bringer Jørstad store mengder erfaring og taktisk kunnskap til laget. Med erfaring fra internasjonalt spill, ubøyelighet under press, og som en generelt gjennomført spiller, er Norge heldige som får ha henne med på laget.

Chaser Elisabeth Jørstad | Photo Courtesy of Skjalg Bohmer Vold / Khrono

Visekaptein

Den nåværende kapteinen til OSI, Kai Haugen Shaw, vil bistå Jørstad i å lede laget. Mest kjent for hans smidige, raske spill, og hans imponerende oransje skjegg, har Shaw konstant demonstrert sine talenter i kamper med høyt nivå, både under EQC og Global Games 2014 (med det britiske landslaget). Han er vant til å lede både på og av banen, og hans sikre ledelse vil støtte opp under Jørstad og hjelpe Norge mot seier.

Kommentarer

Norge er en av de få landene som hadde muligheten til å velge ut 21 spillere, men som kun valgte 18. En spiller måtte også trekke seg, som gjør at de bare blir 17. Dette kommer trolig ikke til å være en ulempe, da alle spillerne burde ha den mentale og fysiske utholdenheten til å gjøre opp for at de er en liten tropp. Det er uvanlig at et landslag tar med seg mindre enn 21 spillere dersom de ikke absolutt må, så det er klart at nordmennene prioriterer kvalitet over antall. Dette kan ha et positivt utslag fra laget, spesielt ettersom kvalitet over kvantitet har vist seg å fungere bra flere ganger på turneringer det siste året.

Norge gjør stadig inntrykk på de internasjonale miljøet; selv om landet bare sendte to lag til EQC, kom både OSI og NTNUI til kvartfinalene, hvor OSI tapte mot laget som til slutt kom på førsteplass, og NTNUI røk ut etter en uheldig snoppfangst. Selv om Norge ikke lenger har overraskelsesmomentet på sin side, nå som laget er forventet å prestere svært godt, så har det fremdeles fordelen av at majoriteten av andre lag har begrenset med erfaring med spillerstilen deres. Tretten av de 17 spillerne kommer fra OSI og NTNUI, noe som vil stabilisere laget og gi de fire siste spillerne - som alle kommer fra forskjellige lag - en velkjent rytme de kan jobbe ut i fra. De færreste av spillerne er kjent i det europeiske rumpeldunkmiljøet - i alle fall sammenlignet med lagets ledelse - men å beholde kjernen fra de to gode lagene OSI og NTNUI vil forberede Norge for utfordringene de har i vente, og vil være en sjangse for de beste spillerne til å vise seg frem. Jørgen Helgeland Stenløkk og Amund Kulsrud Storruste har utmerket seg i flere posisjoner både under Tournoi International de la Violette og ved EQC, og Lisa Tiezte er en utmerket knakker som kommer til å få nok av sjangser til å vise hva hun er laget av.

Keeper Jørgen Helgeland Stenløkk | Photo Courtesy of Amalia Bastos Photography

Samtidig har laget også mistet en av sine erfarne knakkere, Anders Kulsrud Storruste. Da laget allerede har få knakkere, kommer dette til å skade laget en del, og den norske knakker benken ser nå svært redusert ut. Det er mulig at spillere som opprinnelig skulle jage, nå må knakke istedenfor, noe som kommer til å sette uønsket press på de resterende jagerne. Selv om dette ved første øyekast kan virke som et forferdelig slag for laget, har Norge flere ganger vist at - selv om det virker som om oddsene er mot dem - så har det tekniske og atletiske nivået til spillerne gitt laget seiere som har virket utenfor rekkeviddet. Det kommer ikke til å bli en lett turnering for Norge, men det er et land med en historie for å demonstere hardbarket spill tross møte med tøff motstand, og de bør ikke bli tatt lett på.

Prediksjoner

Det har alltid vist seg å være uklokt å undervurdere Norge, og det kommer trolig til å stemme for denne turneringen også. Basert på nivået til spillerne, det sammenknyttete miljøet, og det generelle atletiske nivået i landet, antar jeg at Norge kommer til å nå semifinalene. At laget er delvis svekket kan hindre dem fra å komme lengre - og det kommer til å være en hard kamp for den litt mindre troppen mot de aller beste lagene - men det norske landslaget har definitivt tallent nok til å gjøre Norge stolt.